MAGENTA
En farge med blodig fortid
Som en av primærfargene, er Magenta en essensiell del av kunstmaling. Fargestoffet ble kjemisk utviklet i 1856 og navnet er fra det blodige slaget ved den italienske byen Magenta. På grunn av dårlig lysekthet, er den rødrosa fargen nå basert på pigmentet Quinacridone.
Den industrielle revolusjon i det 19. århundre la grunnlaget for den kjemiske vitenskapen, en vitenskap som førte til oppdagelsen av at råvarene i maling også kunne bli produsert syntetisk. Siden den er det gjort et skille mellom naturlige og syntetiske fargestoffer og pigmenter. Navnene på de naturlige fargestoffene gir ofte en klar indikasjon på hvor de kom fra. De refererer vanligvis til planter, dyr eller et område eller en region. Eksempler er Madder (fra Madder planten), Sepia (latin for blekksprut) og Indian Yellow (fra India). For syntetisk fremstilte fargestoffer og pigmenter er dette selvfølgelig annerledes. Dette kommer tydelig frem i den rødrosa fargen som ble utviklet i 1856. Opprinnelig ble den kalt triaminotriphenyl carbonium chloride. Som fargetone lignet den mye på en plante kalt Fuchsia, og fikk det mye enklere og passende navnet ”Fuchsine”. Senere ble det det offisielle navnet Magenta, etter et ekstremt blodig slag.
Slaget ved Magenta
I 1859 erklærte Frankrike og Østerrike krig mot hverandre. Et slag fant sted nær den italienske byen Magenta i provinsen Milano. Til tross for at de var i undertall, 54.000 mot 58.000, klarte Frankrike med en overraskende manøver å vinne. Likevel var tapene på begge sider store. Frankrike hadde 4000 døde og sårede, og Østerrike 5700. Slagmarken var rød fra alt blodet, samme rødfarge som fargestoffet som ble oppdaget tre år tidligere. Fra det øyeblikket het fargen Magenta
Fra fargestoff til pigment
Fargestoffet var imidlertid ikke egnet til å lage tykk maling. Det måtte først bli kjemisk utfelt på et fargeløst pigment, slik at det ble et «lake pigment». Dette gjorde at den rødrosa fargen kunne bli til en deigaktig maling. Men selv etter denne prosessen, var lysekthet ikke særlig god. Derfor er magenta i Rembrandt maling laget av pigmentet Quinacridone, som har en utmerket lysekthet.
Fargestoff eller pigment … Hva er egentlig forskjellen?
Som pulver er det ikke lett å se forskjellen på fargestoff og pigment. Men man ser godt forskjellen når de blandes med et bindemiddel eller løsemiddel. Hvis pulveret løses opp, som sukkeret i teen, er det et fargestoff og passer godt til bruk i for eksempel flytende blekk. Pigmenter er i motsetning perfekt til produksjon av tykk, deigaktig maling. En annen viktig forskjell er lysektheten. Utsatt for lys over tid, har fargestoff en tendens til å falme, mens pigmenter generelt beholder fargen mye lenger.
